På leting etter E.T.

I natt ble NASAs Kepler-teleskop skutt ut i verdensrommet og satt i en bane 721 km fra jorden. Fordelen med et teleskop i bane utenfor jordens atmosfære, er at teleskopets "øyne" ikke blir redusert eller ødelagt av atmosfæriske forstyrrelser.

Det er tidligere plassert teleskop i baner rundt jorden (den mest kjente er Hubble-teleskopet). Det spesielle med Kepler-teleskopet er ny og forbedret teknologi, som ikke bare kan oppdage planeter rundt fjerne stjerner, men også "lese" mye om planetens størrelse, tyngde, atmosfære og kjemiske stoffer. Dette er viktig for å fastslå om planeten kan ha livsbetingelser.

I dag har man funnet omkring 240 planeter rundt fjerne stjerner. Men disse planetene er antagelig store gassplaneter, mange ganger større enn vår Jupiter. Og slike planeter har kanskje ikke de rette livsbetingelser. Det er brukt en indirekte metode. Man har lett etter små avvik i stjernes lysmengde, hvis man er så heldig at planeten går foran moderstjernen i vår synsretning. Man kan også finne indirekte bevis for planeter i omløp ved å registrere uhyre små avvik i moderstjernens bevegelser. Selv om en stjerne er mange tusen ganger større enn en planet, vil selv denne planetens gravitasjon virke inn på moderstjernen som en ørliten uregelmessighet.

Kepler skal lete etter "jordlignende" planeter i vår galakse Melkeveien. Forskere tror at det kan finnes milliarder av planeter i vårt "nabolag". Men det er ikke lett å finne de. Det blir som å se en liten mygg foran en sterk lyskaster som skinner deg i øynene. Keplers "øyne" skal fokusere på det samme punktet i verdensrommet i tre og et halvt år, og man tror at 100.000 planeter vil bli oppdaget. Kanskje er noen av disse "jordlignende"?

Det blir en spennende tid. Sett nå at Kepler finner en fremmed planet, med kjemiske signaturer som kan antyde liv. Denne planeten ligger f.eks. 200 lysår fra oss. Kanskje ønsker vi å sende et radiosignal til en mulig livsform. Dette signalet ville bruke 200 år gjennom verdensrommet før det når planeten. Og skulle det vise seg at en livsform på denne planeten lytter og svarer på vårt signal, vil svaret bruke 200 år på reisen tilbake til oss. Det blir en lang og kjedelig "telefonsamtale"!

En annen underlig og morsom egenskap ved teleskoper, er at de på en måte er tidsmaskiner. Når man ser ut i verdensrommet, ser man tilbake i tid. Hvis nå denne fjerne planetens E.T. har et kraftig romteleskop og ser 200 lysår gjennom rommet ned på vår planet, vil E.T. se vår planets fortid - i dette eksemplet se jorden slik den var for 200 år siden. E.T. ville se Napoleons hærer beseire store deler av Europa, samme år som Charles Darwin og Abraham Lincoln ble født (1809)!

Naturen og naturens lover er både merkelige og logiske.

Og skulle vi finne jordlignende planeter, med indirekte bevis for at E.T. eksisterer, hva ville en sånn sensasjon gjøre med oss, politisk, kulturelt og religiøst? Jeg tror at om noen år, vil vi se opp på en stjerneklar himmel med nye og undrende øyne og spørre oss selv; hvem og hva er de?

(Bilder: NASA/Kepler)