tirsdag 24. mars 2009

Earth Hour 2009


Slukk lyset én time kl. 20.30 28. mars 2009!
Det som begynte som en miljøkampanje i Sidney, har etterhvert utviklet seg til en verdensomspennende kampanje for å stå sammen mot menneskeskapte klimaendringer.
I norge deltar kommuner, bedrifter, organisasjoner og landemerker. Delta du også!


Det handler ikke om at "verden reddes" fra CO2-utslipp eller global oppvarming i løpet av en times markering. Det handler om bevisstgjøring om vårt energiforbruk og den globale utfordringen vi står ovenfor.

Kanskje blir vi litt mer oppmerksom på vårt eget forbruk og kanskje sparer litt i årets andre timer.

Vil du ikke mørklegge hele huset, så trenger du ikke det. Skru av litt, så er du og vi i gang. Lykke til og lag litt kos i mørket!

Blogglisten

søndag 15. mars 2009

Tenk på dette, når du nyter vårsolen


Nå har våren kommet og du setter deg i solen for å nyte varmen og livet, og lar UV-strålene brune det bleke vinteransiktet. Da skal du tenke på dette:

Sollyset har hatt en utrolig reise før det gleder din tilværelse i solveggen.

Reisen startet i solens 15 millioner grader varme kjerne, der gassene ligger under et vanvittig trykk. Dette gjør at hydrogenkjerner (protoner) fusjonerer til heliumskjerner. Når dette skjer, blir det litt energi til overs. Og takk for det. Denne energien til overs, omdannes til strålingsenergi. Faktisk omdannes omtrent 700 millioner tonn hydrogen hvert sekund til helium. Men det er nok å ta av. Det er hydrogen nok til flere milliarder år med kos i solveggen ennå.

Denne strålingsenergien, gjennom forskjellige tilstander, bruker så mellom 15 000 år til flere millioner år for å nå solens overflate, koronaen. Da er den klar for sin reise til jorden!

Den reisen går fort. Selv om det er nesten 150 millioner kilometer fra solen til jorden, gjør solstrålene unna reisen på litt over åtte minutter - i lysets hastighet, selvfølgelig.

Der nyter du og jeg denne deilige energien, kanskje uten å tenke på den store og lange prosessen, som ligger bak. Selvsagt trenger du ikke tenke på det.

Men det er jo en fantastisk historie og reise da.


(Bilde: SOHO/NASA)

lørdag 14. mars 2009

Sommerens reisemål?

Kanskje synes du at det er langt å kjøre til jobben eller at reisetiden blir lang når du skal besøke slekten i en annen landsdel.
Men her på jorden er avstander og tid egentlig små bagateller i den store sammenhengen.
Dersom du kunne kjøre bil til vår nærmeste stjerne Alfa Centauri C, som i universets målestokk ligger veldig nær, ville du bruke 48 millioner år med en konstant fart på 96 km/t. Stjernen ligger 4,223 lysår borte, eller ca. 40 000 000 000 000 km fra oss. Kanskje kunne du kjøre i en raskere hastighet, for det er lite hindringer på veien.
Universet består jo stort sett av tomrom. Og avstander.

mandag 9. mars 2009

Religion og garderobe



Media, politikere og andre har fråtset seg i hijab-saken den siste tiden. For min del synes jeg dette sirkuset begynner å nærme seg en farse, og ikke av den mest morsomme. Mest trist. Trist på grunn av at en i utgangspunktet liten sak avdekker de mest ekstreme meninger, uttrykksformer og holdninger hos mennesker. I begge retninger.

En jente søkte om å få bruke sitt religiøse/kulturelle hodeplagg i politiet. Ved en feil ble et godkjennende vedtak lagt ut på nettet. I ettertid behandlet regjeringen saken både klossete og uprofesjonelt. Men sa til slutt nei. Men dette skulle vise seg å være en fjær som ble til en hel hønsegård; en gård full av kaklende medier som luktet blod, politikere som ønsket å tjene sine saker og sitt parti i hakkelovens navn og ekstremister i alle verpekasser, som fikk full mediedekning. Hva oppnår man egentlig med dette?

Tilbake til overskriften. Mange religioner, store og små, har sine kleskoder. Dette gjelder for eksempel Amishfolket, ortodokse jøder og kristne, muslimske kulturer og buddhistiske munker. Bortsett fra buddhismen, så har de andre religionene og grupperingene en nær religiøs slektskap, historisk sett. I alle fall har de en Gud. Og det er de enige i. At det finnes bare èn Gud. Selv om navnet varierer; Jehova, Gud eller Allah.
Jeg synes det egentlig virker litt merkelig at en allmektig skaper, som skulle ha skapt jorden og hele universet, skulle bry seg så mye om noe så verdslig og lite spennende som klær. I alle fall hvilke klær mennesket skal ha på seg. Og at denne samme guddommen har laget egne kolleksjoner og garderober for de ulike religionene, virker veldig fjernt for meg.

Klær har sin misjon. Om det er for å kle kulden eller varmen ut, så har mennesket tilpasset sine garderober til tid og sted. Og det er vel mest naturlig å tenke seg at kleskoder i forskjellige kulturer handler om menneskets behov, ønsker eller påbud. Klær kan bæres av praktiske grunner eller vise tilhørighet, rikdom, personlighet og standpunkter. Bare tenk på 1700-tallets parykker, de rikes purpurkapper, 60-tallets hippier og nisselua i Norge under den siste verdenskrigen. Om det er en munkekappe eller en skinnjakke med nagler, er klærne et uttrykk for den som bærer den. Klær kan også brukes som undertrykking. Tenk på korsetten, som nærmest ødela de indre organene hos jenter. Eller binding av føtter hos små jenter, for å hindre føttene i å vokse.

Uansett er det vel mennesket under klærne som betyr noe. Man sier at klær skaper mannen. Det er vel mest historisk rett å si at det er mannen som har bestemt klærne? Jeg tror nok det er kulturen, tidsmoten, penger, været, idoler eller makten som bestemmer garderoben. Og noen ganger skjules det bak en religion.
Finnes det en allmektig skaper, så tror jeg det var mange andre ting denne guddommen ville beskjeftige seg med, enn å detaljstyre menneskets kleskolleksjon.
Og det burde så sannelig også mennesket gjøre.


Blogglisten

lørdag 7. mars 2009

På leting etter E.T.


I natt ble NASAs Kepler-teleskop skutt ut i verdensrommet og satt i en bane 721 km fra jorden. Fordelen med et teleskop i bane utenfor jordens atmosfære, er at teleskopets "øyne" ikke blir redusert eller ødelagt av atmosfæriske forstyrrelser.

Det er tidligere plassert teleskop i baner rundt jorden (den mest kjente er Hubble-teleskopet). Det spesielle med Kepler-teleskopet er ny og forbedret teknologi, som ikke bare kan oppdage planeter rundt fjerne stjerner, men også "lese" mye om planetens størrelse, tyngde, atmosfære og kjemiske stoffer. Dette er viktig for å fastslå om planeten kan ha livsbetingelser.

I dag har man funnet omkring 240 planeter rundt fjerne stjerner. Men disse planetene er antagelig store gassplaneter, mange ganger større enn vår Jupiter. Og slike planeter har kanskje ikke de rette livsbetingelser. Det er brukt en indirekte metode. Man har lett etter små avvik i stjernes lysmengde, hvis man er så heldig at planeten går foran moderstjernen i vår synsretning. Man kan også finne indirekte bevis for planeter i omløp ved å registrere uhyre små avvik i moderstjernens bevegelser. Selv om en stjerne er mange tusen ganger større enn en planet, vil selv denne planetens gravitasjon virke inn på moderstjernen som en ørliten uregelmessighet.


Kepler skal lete etter "jordlignende" planeter i vår galakse Melkeveien. Forskere tror at det kan finnes milliarder av planeter i vårt "nabolag". Men det er ikke lett å finne de. Det blir som å se en liten mygg foran en sterk lyskaster som skinner deg i øynene. Keplers "øyne" skal fokusere på det samme punktet i verdensrommet i tre og et halvt år, og man tror at 100.000 planeter vil bli oppdaget. Kanskje er noen av disse "jordlignende"?

Det blir en spennende tid. Sett nå at Kepler finner en fremmed planet, med kjemiske signaturer som kan antyde liv. Denne planeten ligger f.eks. 200 lysår fra oss. Kanskje ønsker vi å sende et radiosignal til en mulig livsform. Dette signalet ville bruke 200 år gjennom verdensrommet før det når planeten. Og skulle det vise seg at en livsform på denne planeten lytter og svarer på vårt signal, vil svaret bruke 200 år på reisen tilbake til oss. Det blir en lang og kjedelig "telefonsamtale"!

En annen underlig og morsom egenskap ved teleskoper, er at de på en måte er tidsmaskiner. Når man ser ut i verdensrommet, ser man tilbake i tid. Hvis nå denne fjerne planetens E.T. har et kraftig romteleskop og ser 200 lysår gjennom rommet ned på vår planet, vil E.T. se vår planets fortid - i dette eksemplet se jorden slik den var for 200 år siden. E.T. ville se Napoleons hærer beseire store deler av Europa, samme år som Charles Darwin og Abraham Lincoln ble født (1809)!

Naturen og naturens lover er både merkelige og logiske.

Og skulle vi finne jordlignende planeter, med indirekte bevis for at E.T. eksisterer, hva ville en sånn sensasjon gjøre med oss, politisk, kulturelt og religiøst? Jeg tror at om noen år, vil vi se opp på en stjerneklar himmel med nye og undrende øyne og spørre oss selv; hvem og hva er de?

(Bilder: NASA/Kepler)


Blogglisten