Media, politikere og andre har fråtset seg i hijab-saken den siste tiden. For min del synes jeg dette sirkuset begynner å nærme seg en farse, og ikke av den mest morsomme. Mest trist. Trist på grunn av at en i utgangspunktet liten sak avdekker de mest ekstreme meninger, uttrykksformer og holdninger hos mennesker. I begge retninger.
En jente søkte om å få bruke sitt religiøse/kulturelle hodeplagg i politiet. Ved en feil ble et godkjennende vedtak lagt ut på nettet. I ettertid behandlet regjeringen saken både klossete og uprofesjonelt. Men sa til slutt nei. Men dette skulle vise seg å være en fjær som ble til en hel hønsegård; en gård full av kaklende medier som luktet blod, politikere som ønsket å tjene sine saker og sitt parti i hakkelovens navn og ekstremister i alle verpekasser, som fikk full mediedekning. Hva oppnår man egentlig med dette?
Tilbake til overskriften. Mange religioner, store og små, har sine kleskoder. Dette gjelder for eksempel Amishfolket, ortodokse jøder og kristne, muslimske kulturer og buddhistiske munker. Bortsett fra buddhismen, så har de andre religionene og grupperingene en nær religiøs slektskap, historisk sett. I alle fall har de en Gud. Og det er de enige i. At det finnes bare èn Gud. Selv om navnet varierer; Jehova, Gud eller Allah.
Jeg synes det egentlig virker litt merkelig at en allmektig skaper, som skulle ha skapt jorden og hele universet, skulle bry seg så mye om noe så verdslig og lite spennende som klær. I alle fall hvilke klær mennesket skal ha på seg. Og at denne samme guddommen har laget egne kolleksjoner og garderober for de ulike religionene, virker veldig fjernt for meg.
Klær har sin misjon. Om det er for å kle kulden eller varmen ut, så har mennesket tilpasset sine garderober til tid og sted. Og det er vel mest naturlig å tenke seg at kleskoder i forskjellige kulturer handler om menneskets behov, ønsker eller påbud. Klær kan bæres av praktiske grunner eller vise tilhørighet, rikdom, personlighet og standpunkter. Bare tenk på 1700-tallets parykker, de rikes purpurkapper, 60-tallets hippier og nisselua i Norge under den siste verdenskrigen. Om det er en munkekappe eller en skinnjakke med nagler, er klærne et uttrykk for den som bærer den. Klær kan også brukes som undertrykking. Tenk på korsetten, som nærmest ødela de indre organene hos jenter. Eller binding av føtter hos små jenter, for å hindre føttene i å vokse.
Uansett er det vel mennesket under klærne som betyr noe. Man sier at klær skaper mannen. Det er vel mest historisk rett å si at det er mannen som har bestemt klærne? Jeg tror nok det er kulturen, tidsmoten, penger, været, idoler eller makten som bestemmer garderoben. Og noen ganger skjules det bak en religion.
Finnes det en allmektig skaper, så tror jeg det var mange andre ting denne guddommen ville beskjeftige seg med, enn å detaljstyre menneskets kleskolleksjon.
Og det burde så sannelig også mennesket gjøre.
