søndag 25. april 2010

Tanker om religion


Jeg tror at dersom jeg hadde laget en religion i dag ville den kanskje skapt ufred, vanskeligheter og tragedier om noen hundre år, uansett hvor god min intensjon hadde vært i dag. Noen ville ha utnyttet den og fortalt andre hva jeg egentlig hadde ment og tilpasset den til sin egen vinning. Dessuten hadde samfunnet vært så annerledes at dersom jeg hadde vært for detaljert i min lærebok, så ville nok mye raskt bli utdatert og håpløst foreldet til å kunne være fornuftig i en annen tid. Selvsagt kunne jeg skrive i gåter og bilder slik at fremtiden kunne tolke det jeg skrev og på den måten hadde jeg ikke trengt å vite hvordan det fremtidige samfunnet ser ut. Men som sagt hadde jo dette lagt grunnlag for uendelige forskjellige tolkninger og antakelig så ville den som ønsket det kunne bruke akkurat de tolkninger som passet dennes agenda og personlige meninger. Og det er ikke bra. Hadde det ikke vært rom for tolkninger ville som sagt teksten bli fort utdatert. Vi vet jo at samfunnet utvikler seg og ny viten snur ofte opp ned på gamle "sannheter". Derfor hadde det nesten vært livsfarlig å forvente at det jeg skrev i dag skulle følges bokstavelig i fremtiden.
Nå er det slik at man antakelig ikke bare kan starte en helt ny religion i dag. De religionene vi har, har blitt en del av de kulturer og samfunn som har eksistert gjennom flere tusen år. Fra de tidligste naturreligioner til dagens store verdensreligioner. Utfra disse har det dannet seg utallige mindre varianter, men har sine klare opprinnelse i en av hovedreligionene.
Det er absolutt ikke rart at det finnes religioner. Fra den dagen menneskets forfedre begynte å ressonere og tenke, måtte det oppstå en eller annen form for antakelser om naturen rundt dem. Vår art er nysgjerrig og ønsker å finne forklaringer på det vi ser, opplever og tenker på. Hjernen vår er faktisk oppbygd slik at den lager helheter ut fra enkeltfragmenter. Tegn tre like lange rette streker på et ark, slik at de nesten henger sammen. Hjernen vår ser en trekant, selv om de hverken har hjørner eller er en trekant. Vi fyller inn manglende informasjon slik at hjernen kan finne noe kjent i det vi ser, hører eller opplever. Bare tenk på hvordan en historie med manglende opplysninger blir til en hel historie ut fra våre egne erfaringer og meninger!
Våre tidligste forfedre visste mye om naturen rundt seg og hvordan den fungerte, men lite om bakomliggende naturlover og viten. Bare tenk på naturkreftene. Hvordan forklarte de tidligste menneskeforeldrene regn, vind, skyer, stjerner, lyn og torden til sin nysgjerrige fireåring? Kanskje blåste de forsiktig i barnets ansikt og sa at slik blir det vind. De kastet en håndfull vann i luften og sa at slik blir det regn. Men den som skaper vind og regn må være utrolig stor og sterk og være allmektig. Så han må vi være på god fot med og ikke irritere. Derfor bøyer vi oss og gir den mektige gaver. Kanskje begynte de første religiøse tankene slik, eller kanskje ikke. Men menneskets behov for å finne forklaringer på naturen og hendelser måtte resultere i noe.
Mennesket vandret og befolket store deler av jorden. Spesielt satte det fart i utbredelsen av vår art når kunnskap om landbruk utviklet seg. Samfunn oppstod. Det ble behov for å samordne troen på en allmektig og det ble viktig å lage lover og regler som kunne regulere samfunnet. For noen tusen år siden kom skriftspråket og man kunne skrive ned en felles forståelse for troen og samtidig utfra datidens etikk lage lover og regler som både passet religionen og den herskende klasse. For nå hadde det oppstått et lederskap som kunne bruke og tilpasse religionen til sin egen vinning, men også gjøre religionen til en fornuftig lovsamling som passet godt i det samfunnet den eksisterte i. Historier, opplevelser, tro og fakta ble i forskjellig grad blandet og forandret etter behov og dannet de første religiøse skrifter. Og slik har det fortsatt frem til i dag.
Det er ikke så rart at religion har overlevd og eksisterer i mange former blant mennesker i alle kulturer, i varierende grad. Religionen prøver å gi svar der vitenskapen ennå ikke kan gi sikre fakta. Og religion har noe som vitenskapen i uoverskuelig fremtid kanskje ikke kan tilby. Evig liv. Menneskets utvikling av bevisstheten om seg selv som individ gjorde at døden ble en skremmende slutt og ikke en naturlig del av livet og nødvendig for evolusjonen. Dessuten er naturen rundt oss og ikke minst det enorme universet nesten ubegripelig og gir en følelse av at noe, som er mye større enn oss, eksisterer. Og det er det helt sikkert. Spørsmålet er vel om dette "noe" er en diffus guddommelig kraft eller om det vil kunne forklares til den minste detalj innenfor vitenskapelige disipliner. Så lenge mennesket er nysgjerrig og leter etter svar, spiller dette kanskje ikke noen stor rolle.
Det som virkelig forundrer meg og noen ganger nesten skremmer meg, er at mange mennesker som vedkjenner seg en religion eller trosretning virkelig mener at denne guddommen, som skulle ha skapt hele universet med milliarder av galakser med milliarder av stjerner og planeter, naturen med milliarder av komplekse livsformer, faktisk i tillegg har beskjeftiget seg med å lage en masse detaljerte lover og regler for menneskene på denne planeten. At en slik stor makt har syslet med trivielle ting som kleskoder, matregler, sermonier og kompliserte leveregler. Og tilfeldigvis stakk innom menneskene i en tidsalder og forlangte at dette skulle følges til punkt og prikke for all fremtid. Jeg tror ikke at en tenkt skaper hadde gjort det. Men mennesket har alltid gjort det. Laget og skrevet bud og regler tilpasset sin tids samfunn og tro.
Tiden burde være moden og mennesket burde være klok nok, uavhengig av en guddommelig tro, til å innse at samfunnet burde styres etter mellom-menneskelige, rettferdige og humanistiske prinsipper til alle menneskers og naturens beste. Og dyrke den menneskelige nysgjerrighet og tørst etter viten og tilpasse våre lover og regler etter en moderne etikk og kunnskap. Ikke etter tusener av år gamle skrifter. Så spiller det kanskje ikke noen rolle hvordan tidenes morgen startet. Eller hvordan tidens kveld avsluttes. Eller hvem du er. Men det betyr mye for mange hva du gjør.
Blogglisten

onsdag 8. april 2009

Lille måltrost


Mange barnesanger handler om naturen og livet i den. Gjennom sangene møter ofte barn dyr og den fantastiske og forbløffende naturen for første gang. Det er bra. Naturkjennskap er viktig. Men barnesangforfattere er nok ikke mest kjent for sin egen naturkjennskap.

Mange barnesanger handler om fugler. ”Alle fugler små de er” er nok den mest kjente. Her synger vi om at flere småfugler kommer tilbake om våren. Altså trekkfuglene. ”Gjøk og sisik, trost og stær” kommer tydeligvis tilbake og synger alle dager. Til glede for noen og til irritasjon for andre. Bortsett fra sisiken, så er de andre nevne fugler ikke akkurat småfugler. En annen ting er jo at de fleste troster og alle sisiker, både gråsisik og grønnsisik, overvintrer i Norge. De er altså standfugler. Men de gjør jo ikke så mye av seg om vinteren, slik at sangforfattere lett kan tro at de har tatt en chartertur sørover under den kalde vinteren. ”Lerka jubler høyt i sky” vil jeg tro er en av de lerkefuglene (sanglerke, heipipelerke og trelerke) som hekker i Norge og ikke nåletreet lerk. Disse fuglene har en utrolig flott sang, selv om jeg aldri har hørt de ”juble”.

”Fløy en liten blåfugl” er en annen kjent og kjær barnesang. Da jeg var liten og ble interessert i naturen og dyre- og fuglelivet, funderte jeg fælt på hvor og når denne blåfuglen dukket opp. Det gjorde den aldri. Vi har jo fugler som delvis har en blå fjærdrakt, for eksempel blåmeis og blåstrupe, men det finnes nok dessverre ikke noen ”blåfugl” i norsk fauna. I følge sangen, flyr den gjennom vinduer – noe som kanskje forklarer at evolusjonen har stoppet utviklingen av denne mulige arten. Dens hang til gullklumper kan også være en mulig forklaring til fuglens ikke-eksistens.

Sangen ”Jeg gikk en tur på stien” kjenner nok alle godt. Her møter vi gjøken. Den spesielle reirsnylteren som legger egg i andres reir og ikke tar ansvar for sine egne avkom. Ikke helt ulikt enkelte menneskers aktiviteter. Selv om gjøken ikke har en slik utrolig lang sangseanse som refrenget i barnesanger gir uttrykk for, er det helt riktig å si at den utstøter et ”ko-ko”. Hver gjøk har valgt ut sine spesielle ”vertsfamilier” og i sangen nevnes fru Spurv. Nå kan det jo tenkes at noen gjøker legger sitt egg i et av reirene til de mange spurveartene, selv om det i Norge er vanligst at den bruker den før nevnte heipipelerka som fosterfamilie. Kanskje er heipipelerka en spesiell lettlurt art.

Nå må det sies at det finner hederlige unntak, når det gjelder bruk av fakta i barnesanger om fugler. Alf Prøysen, en av våre mest kjente og kjære sangforfattere, har i sin ”Lille måltrost” holdt seg til de grunnleggende fakta om den vakre og syngende trostarten. Han nevner korrekt fuglens hekkested og artens antall egg.

Nå vil vel noen tenke at det ikke spiller så stor rolle om alle fakta er korrekte i barnesanger. Det har de helt rett i. Det viktigste er at barn tar del i sangens glede, blir tatt med ut i naturen og lærer seg og elske den, og vokser opp med respekt og undring over vår flotte, unike natur.


Blogglisten

tirsdag 24. mars 2009

Earth Hour 2009


Slukk lyset én time kl. 20.30 28. mars 2009!
Det som begynte som en miljøkampanje i Sidney, har etterhvert utviklet seg til en verdensomspennende kampanje for å stå sammen mot menneskeskapte klimaendringer.
I norge deltar kommuner, bedrifter, organisasjoner og landemerker. Delta du også!


Det handler ikke om at "verden reddes" fra CO2-utslipp eller global oppvarming i løpet av en times markering. Det handler om bevisstgjøring om vårt energiforbruk og den globale utfordringen vi står ovenfor.

Kanskje blir vi litt mer oppmerksom på vårt eget forbruk og kanskje sparer litt i årets andre timer.

Vil du ikke mørklegge hele huset, så trenger du ikke det. Skru av litt, så er du og vi i gang. Lykke til og lag litt kos i mørket!

Blogglisten

søndag 15. mars 2009

Tenk på dette, når du nyter vårsolen


Nå har våren kommet og du setter deg i solen for å nyte varmen og livet, og lar UV-strålene brune det bleke vinteransiktet. Da skal du tenke på dette:

Sollyset har hatt en utrolig reise før det gleder din tilværelse i solveggen.

Reisen startet i solens 15 millioner grader varme kjerne, der gassene ligger under et vanvittig trykk. Dette gjør at hydrogenkjerner (protoner) fusjonerer til heliumskjerner. Når dette skjer, blir det litt energi til overs. Og takk for det. Denne energien til overs, omdannes til strålingsenergi. Faktisk omdannes omtrent 700 millioner tonn hydrogen hvert sekund til helium. Men det er nok å ta av. Det er hydrogen nok til flere milliarder år med kos i solveggen ennå.

Denne strålingsenergien, gjennom forskjellige tilstander, bruker så mellom 15 000 år til flere millioner år for å nå solens overflate, koronaen. Da er den klar for sin reise til jorden!

Den reisen går fort. Selv om det er nesten 150 millioner kilometer fra solen til jorden, gjør solstrålene unna reisen på litt over åtte minutter - i lysets hastighet, selvfølgelig.

Der nyter du og jeg denne deilige energien, kanskje uten å tenke på den store og lange prosessen, som ligger bak. Selvsagt trenger du ikke tenke på det.

Men det er jo en fantastisk historie og reise da.


(Bilde: SOHO/NASA)