Jeg tror at dersom jeg hadde laget en religion i dag ville den kanskje skapt ufred, vanskeligheter og tragedier om noen hundre år, uansett hvor god min intensjon hadde vært i dag. Noen ville ha utnyttet den og fortalt andre hva jeg egentlig hadde ment og tilpasset den til sin egen vinning. Dessuten hadde samfunnet vært så annerledes at dersom jeg hadde vært for detaljert i min lærebok, så ville nok mye raskt bli utdatert og håpløst foreldet til å kunne være fornuftig i en annen tid. Selvsagt kunne jeg skrive i gåter og bilder slik at fremtiden kunne tolke det jeg skrev og på den måten hadde jeg ikke trengt å vite hvordan det fremtidige samfunnet ser ut. Men som sagt hadde jo dette lagt grunnlag for uendelige forskjellige tolkninger og antakelig så ville den som ønsket det kunne bruke akkurat de tolkninger som passet dennes agenda og personlige meninger. Og det er ikke bra. Hadde det ikke vært rom for tolkninger ville som sagt teksten bli fort utdatert. Vi vet jo at samfunnet utvikler seg og ny viten snur ofte opp ned på gamle "sannheter". Derfor hadde det nesten vært livsfarlig å forvente at det jeg skrev i dag skulle følges bokstavelig i fremtiden.
Nå er det slik at man antakelig ikke bare kan starte en helt ny religion i dag. De religionene vi har, har blitt en del av de kulturer og samfunn som har eksistert gjennom flere tusen år. Fra de tidligste naturreligioner til dagens store verdensreligioner. Utfra disse har det dannet seg utallige mindre varianter, men har sine klare opprinnelse i en av hovedreligionene.
Det er absolutt ikke rart at det finnes religioner. Fra den dagen menneskets forfedre begynte å ressonere og tenke, måtte det oppstå en eller annen form for antakelser om naturen rundt dem. Vår art er nysgjerrig og ønsker å finne forklaringer på det vi ser, opplever og tenker på. Hjernen vår er faktisk oppbygd slik at den lager helheter ut fra enkeltfragmenter. Tegn tre like lange rette streker på et ark, slik at de nesten henger sammen. Hjernen vår ser en trekant, selv om de hverken har hjørner eller er en trekant. Vi fyller inn manglende informasjon slik at hjernen kan finne noe kjent i det vi ser, hører eller opplever. Bare tenk på hvordan en historie med manglende opplysninger blir til en hel historie ut fra våre egne erfaringer og meninger!
Våre tidligste forfedre visste mye om naturen rundt seg og hvordan den fungerte, men lite om bakomliggende naturlover og viten. Bare tenk på naturkreftene. Hvordan forklarte de tidligste menneskeforeldrene regn, vind, skyer, stjerner, lyn og torden til sin nysgjerrige fireåring? Kanskje blåste de forsiktig i barnets ansikt og sa at slik blir det vind. De kastet en håndfull vann i luften og sa at slik blir det regn. Men den som skaper vind og regn må være utrolig stor og sterk og være allmektig. Så han må vi være på god fot med og ikke irritere. Derfor bøyer vi oss og gir den mektige gaver. Kanskje begynte de første religiøse tankene slik, eller kanskje ikke. Men menneskets behov for å finne forklaringer på naturen og hendelser måtte resultere i noe.
Mennesket vandret og befolket store deler av jorden. Spesielt satte det fart i utbredelsen av vår art når kunnskap om landbruk utviklet seg. Samfunn oppstod. Det ble behov for å samordne troen på en allmektig og det ble viktig å lage lover og regler som kunne regulere samfunnet. For noen tusen år siden kom skriftspråket og man kunne skrive ned en felles forståelse for troen og samtidig utfra datidens etikk lage lover og regler som både passet religionen og den herskende klasse. For nå hadde det oppstått et lederskap som kunne bruke og tilpasse religionen til sin egen vinning, men også gjøre religionen til en fornuftig lovsamling som passet godt i det samfunnet den eksisterte i. Historier, opplevelser, tro og fakta ble i forskjellig grad blandet og forandret etter behov og dannet de første religiøse skrifter. Og slik har det fortsatt frem til i dag.
Det er ikke så rart at religion har overlevd og eksisterer i mange former blant mennesker i alle kulturer, i varierende grad. Religionen prøver å gi svar der vitenskapen ennå ikke kan gi sikre fakta. Og religion har noe som vitenskapen i uoverskuelig fremtid kanskje ikke kan tilby. Evig liv. Menneskets utvikling av bevisstheten om seg selv som individ gjorde at døden ble en skremmende slutt og ikke en naturlig del av livet og nødvendig for evolusjonen. Dessuten er naturen rundt oss og ikke minst det enorme universet nesten ubegripelig og gir en følelse av at noe, som er mye større enn oss, eksisterer. Og det er det helt sikkert. Spørsmålet er vel om dette "noe" er en diffus guddommelig kraft eller om det vil kunne forklares til den minste detalj innenfor vitenskapelige disipliner. Så lenge mennesket er nysgjerrig og leter etter svar, spiller dette kanskje ikke noen stor rolle.
Det som virkelig forundrer meg og noen ganger nesten skremmer meg, er at mange mennesker som vedkjenner seg en religion eller trosretning virkelig mener at denne guddommen, som skulle ha skapt hele universet med milliarder av galakser med milliarder av stjerner og planeter, naturen med milliarder av komplekse livsformer, faktisk i tillegg har beskjeftiget seg med å lage en masse detaljerte lover og regler for menneskene på denne planeten. At en slik stor makt har syslet med trivielle ting som kleskoder, matregler, sermonier og kompliserte leveregler. Og tilfeldigvis stakk innom menneskene i en tidsalder og forlangte at dette skulle følges til punkt og prikke for all fremtid. Jeg tror ikke at en tenkt skaper hadde gjort det. Men mennesket har alltid gjort det. Laget og skrevet bud og regler tilpasset sin tids samfunn og tro.
Tiden burde være moden og mennesket burde være klok nok, uavhengig av en guddommelig tro, til å innse at samfunnet burde styres etter mellom-menneskelige, rettferdige og humanistiske prinsipper til alle menneskers og naturens beste. Og dyrke den menneskelige nysgjerrighet og tørst etter viten og tilpasse våre lover og regler etter en moderne etikk og kunnskap. Ikke etter tusener av år gamle skrifter. Så spiller det kanskje ikke noen rolle hvordan tidenes morgen startet. Eller hvordan tidens kveld avsluttes. Eller hvem du er. Men det betyr mye for mange hva du gjør.
